Kulturdepartementet er lei av norske produsenters frykt for sommersola, og vil gjøre lanseringsstøtten avhengig av lanseringstidspunktet. – Innsatsen av egenkapital er så stor at norske produsenter tør ikke gamble på lanseringstidspunktet, mener Egil Ødegård.

I år som tidligere er kinohøsten preget av en norsk premiere-boom: Blod & ære, Den siste revejakta, 99 % ærlig, De gales hus, De usynlige, Iskyss, Prøvetid, Fritt Vilt 2, Fatso, I et speil, i en gåte, Kurt blir grusom og Max Manus kommer som perler på en snor utover høsten. Samtidig hadde ikke en eneste norsk film premiere i perioden april og ut juli – på tross av at bransjeorganisasjonen Film&Kino melder om nok en rekordsommer for kinoene. Dette vil Kulturdepartementet ha en slutt på.

I et høringsbrev om forskrifter for tilskudd til filmformål tar politikerne til orde for å gjøre lanseringsstøtten avhengig av lanseringstidspunktet. Målet er å spre konsentrasjonen av norske kinopremierer utover året. Med et overordnet mål om 25 prosent markedsandel for norske filmer på kino, frykter Kulturdepartementet at slippefesten på høsten gjør at de norske filmene slår hverandre i hjel.

Men, norske produsenter har lite til overs for Kulturdepartementets forslag. Produsent Egil Ødegård, som er aktuell med Knut Erik Jensens film Iskyss om den norske spionkvinnen Gunvor Galtung Haavik, tror sommeren er et dårlig egnet lanseringstidspunkt for norske produsenter fordi det lages få norske blockbustere.

– En norsk blockbuster ville kanskje gjort det godt på sommeren, slik amerikanske blockbustere gjør det. Smalere amerikansk film venter man gjerne med å lansere til høsten, og den samme tendensen ser vi med norsk film, forklarer han.

Ødegård tror norske filmer som storsatsningen Kautokeino-opprøret og Fatso, som han beskriver som en norsk American pie, er eksempler på filmer som kunne tålt kinolansering om sommeren. Han tror også norske romantiske komedier som Mars og Venus kunne overlevd en sommerpremiere.

Ødegård mener imidlertid norske politikere begynner i feil ende, når de foreslår å gjøre lanseringsstøtten avhengig av lanseringstidspunktet.

– Innsatsen av egenkapital er så stor at norske produsenter tør ikke gamble på lanseringstidspunktet. Har du en film som henvender seg til et smalere kinopublikum er det risikabelt å velge sommermånedene.

Han tror likevel norske filmer kniver om kinopublikumet på høsten – og vinterhalvåret.

– Problemet er at vi har for få reelle sjangerfilmer. Eller sagt på en annen måte: Norske filmer er for like hverandre.

Produsent og daglig leder i Maipo, Synnøve Hørsdal, er fortiden aktuell med lanseringen av Den siste revejakta. Hun stiller seg spørrende til hvorvidt noen har noe med å fortelle norske produsenter når de burde slippe filmen sin. Hun understreker at hun ikke har sett høringsbrevet, men tror norske produsenter må få flere goder for å velge å lansere filmen sin på sommeren.

-Hvis man fikk dobbel billettstøte om sommeren er det sikkert noen som ville velge det. Det må være noe ekstra å tjene på å lansere norske filmer på sommeren for at det skal bli attraktivt for norske produsenter, legger hun til.

Hørsdal tror norske filmer er mer rustet til å konkurrere med hverandre enn med de store blockbusterne som gjør sitt inntog på norske kinoer i sommerhalvåret. Samtidig tror hun det finnes tilfeller hvor de norske filmene taper i konkurransen mot hverandre. Men, det finnes gode eksempler på det motsatte.

– Den gangen Elling gikk på kino fikk den gode besøkstall fordi kinodokumentaren Heftig og begeistret hadde dratt et nytt kinopublikum til kinoene som gikk mersmak av kinoopplevelsen, avslutter hun.

Les mer om de kommende norske kinofilmene på Filmweb.

Foto: Iskyss/ Den siste revejakta