Jönsson-ligaen

Lars Jönsson og Memfis har produsert blant annet Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er nå Norgesaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Hvorfor har nettopp de lykkes? Den svenske produsenten forteller her om Memfis-metoden, som går ut på å tenke langsiktige regissørskap fra første øvingsfilm.

Lars Jönsson og Memfis har produsert blant annet Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er nå Norgesaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Hvorfor har nettopp de lykkes? Den svenske produsenten forteller her om Memfis-metoden, som går ut på å tenke langsiktige regissørskap fra første øvingsfilm.

Lars Jönssons Memfis har produsert kritiker- og kassasuksessene Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er kinoaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Den mediesky Memfis-sjefen og hans produsentkollega Anna Anthony – som regnes blant Sveriges mektigste filmpersonligheter – misliker å møte pressen. Men det er ikke en del av noen Garbo-inspirert myteskaping.

– Både Anna og jeg synes intervjuer er litt vanskelig. Vi har vært komfortable med å holde oss langt borte fra det offentlige, og vi har latt prosjektene tale for seg. Så jeg får min årlige dose i dag, ler Jönsson.

Solen skinner over Gamla Stan og Memfis’ nye lokaler, hvor Farvel Falkenberg-regissør Jesper Ganslandt går plystrende inn til sin produsent Anthonys kontor med første manusversjon til ”vår nästa movie” under armen.
Memfis’ stall teller for tiden Lukas Moodysson, Josef Fares og Maria Blom – og Jesper Ganslandt er bare det seneste eksempelet på produksjonsselskapets kombinasjon av talentteft og talentforedling, intuisjon og langsiktighet, kunst og kommers. Men veien til en tydelig profil – og kvalitetssignalet den dinglende lyspæren – har vært lang.

– Ambisjonen med Memfis har hele tiden vært å skape et selskap med en tydelig profil. Og den har hele tiden vært basert på det som passer min smak. Memfis-logoen skal være et avtrykk, en beskjed om at denne filmen har en avsender. I det svenske filmmiljøet har få selskaper en sterk profil, men jeg mener flere i bransjen burde jobbet sånn. I musikkmiljøet er det jo slik at ulike plateselskaper gir ut ulik musikk. I filmbransjen har det lenge vært litt planløst. Noen produsenter satser hele tiden på en ny hest: Løper den bra? Nei. Da prøver vi noe annet. Det hadde vært bra om flere hadde en eller annen slags profil. Men det er vanskelig å snakke om andre. Metoden vår passer oss, sier han.

Vil du lese hele intervjuet? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

1 kommentar til Jönsson-ligaen

  1. […] NB! Les hvem som vant de ulike kategoriene her: Gomorra den store vinnerenMike Leighs Happy-Go-Lucky (foto over) var nominert til årets beste europeiske film, mens hovedrolleinnehaver Sally Hawkins var nominert for sin sensasjonelle tolkning. Mange har latt seg overraske av Leighs optimistiske tone i en film som Rushblogg omtalte som en lykkepille etter premieren i Berlin. Men, for dere som ennå ikke har sett filmen: ikke vær redde. Det er en nyansert lykkepille Leigh her serverer. Poppy er ingen krampeaktig optimist, selv om smilet hennes kan gi inntrykk av det. Det er i scenene der hun er i berøring med mørkere krefter og avviser dem – etter å ha forsøkt å se nærmere på dem – som gjør filmen så effektiv og rørende. Du kan lese mer om filmen i vårt intervju med Mike Leigh i forrige utgaven av Rushprint, eller i denne rapporten fra et Mike Leigh-seminar i Berlin.  […]

Jönsson-ligaen

Lars Jönsson og Memfis har produsert blant annet Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er nå Norgesaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Hvorfor har nettopp de lykkes? Den svenske produsenten forteller her om Memfis-metoden, som går ut på å tenke langsiktige regissørskap fra første øvingsfilm.

Lars Jönsson og Memfis har produsert blant annet Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er nå Norgesaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Hvorfor har nettopp de lykkes? Den svenske produsenten forteller her om Memfis-metoden, som går ut på å tenke langsiktige regissørskap fra første øvingsfilm.

Lars Jönssons Memfis har produsert kritiker- og kassasuksessene Änglagård, Breaking the Waves, Fucking Åmål, Jalla! Jalla! og Masjävlar – og er kinoaktuell med Nina Frisk og Farvel Falkenberg. Den mediesky Memfis-sjefen og hans produsentkollega Anna Anthony – som regnes blant Sveriges mektigste filmpersonligheter – misliker å møte pressen. Men det er ikke en del av noen Garbo-inspirert myteskaping.

– Både Anna og jeg synes intervjuer er litt vanskelig. Vi har vært komfortable med å holde oss langt borte fra det offentlige, og vi har latt prosjektene tale for seg. Så jeg får min årlige dose i dag, ler Jönsson.

Solen skinner over Gamla Stan og Memfis’ nye lokaler, hvor Farvel Falkenberg-regissør Jesper Ganslandt går plystrende inn til sin produsent Anthonys kontor med første manusversjon til ”vår nästa movie” under armen.
Memfis’ stall teller for tiden Lukas Moodysson, Josef Fares og Maria Blom – og Jesper Ganslandt er bare det seneste eksempelet på produksjonsselskapets kombinasjon av talentteft og talentforedling, intuisjon og langsiktighet, kunst og kommers. Men veien til en tydelig profil – og kvalitetssignalet den dinglende lyspæren – har vært lang.

– Ambisjonen med Memfis har hele tiden vært å skape et selskap med en tydelig profil. Og den har hele tiden vært basert på det som passer min smak. Memfis-logoen skal være et avtrykk, en beskjed om at denne filmen har en avsender. I det svenske filmmiljøet har få selskaper en sterk profil, men jeg mener flere i bransjen burde jobbet sånn. I musikkmiljøet er det jo slik at ulike plateselskaper gir ut ulik musikk. I filmbransjen har det lenge vært litt planløst. Noen produsenter satser hele tiden på en ny hest: Løper den bra? Nei. Da prøver vi noe annet. Det hadde vært bra om flere hadde en eller annen slags profil. Men det er vanskelig å snakke om andre. Metoden vår passer oss, sier han.

Vil du lese hele intervjuet? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT

One Response to Jönsson-ligaen

  1. […] NB! Les hvem som vant de ulike kategoriene her: Gomorra den store vinnerenMike Leighs Happy-Go-Lucky (foto over) var nominert til årets beste europeiske film, mens hovedrolleinnehaver Sally Hawkins var nominert for sin sensasjonelle tolkning. Mange har latt seg overraske av Leighs optimistiske tone i en film som Rushblogg omtalte som en lykkepille etter premieren i Berlin. Men, for dere som ennå ikke har sett filmen: ikke vær redde. Det er en nyansert lykkepille Leigh her serverer. Poppy er ingen krampeaktig optimist, selv om smilet hennes kan gi inntrykk av det. Det er i scenene der hun er i berøring med mørkere krefter og avviser dem – etter å ha forsøkt å se nærmere på dem – som gjør filmen så effektiv og rørende. Du kan lese mer om filmen i vårt intervju med Mike Leigh i forrige utgaven av Rushprint, eller i denne rapporten fra et Mike Leigh-seminar i Berlin.  […]

MENY