Nordic Short Films er en unik dvd-utgivelse med nordiske kort- og novellefilmer. I forbindelse med utgivelsen presenterer vi her intervjuer med filmskaperne.

Hvordan startet arbeidet med Härlig är jorden?

– I 1990 startet Svensk filminstitutt i samarbeid med Gøteborg film festival et filmprosjekt under tittelen ”90 minutter 90-tall”. Tanken var at ti ulike svenske filmskapere skulle lage hver sin ti minutters kortfilm i løpet av ti år og at filmene skulle si noe om den tiden de ble laget i. Jeg fikk forespørsel om å innlede prosjektet, og takket ja. Resultatet ble Härlig är jorden som hadde premiere under Gøteborg film festival i 1991.

Hva var dine intensjoner med filmen?

– Jeg er født i 1943, altså under Annen verdenskrig. Jeg ville beskrive min tids mentale tilstand, der den urett som ble begått under Annen verdenskrig holdes på avstand, som noe vi ikke vil vedkjenne oss og som skaper ubehag ettersom det ikke har funnet sted noe oppgjør eller forsoning. Jeg ville forsøke å fange dette at vi lever med en eksistensiell, kollektiv skyld, som gjør oss stygge og sørgelige, som gjør oss til eksistenser uten verdighet.

Hva var den største utfordringen – kunstnerisk og teknisk?

– Som alltid ligger den store utfordringen i å finne filmens tone. Å finne det enkle, kondenserte billedspråket. Om enkelheten skal fungere og fascinere krever det at scenene gjennomføres med presisjon. Enkelheten fungerer bare om den er eksakt. Det gjelder ikke bare filmens visuelle kvalitet, men også dens rytme i scenene og dialogen. De fleste scenene er gjort i studio, noe som bidrar til å oppnå denne eksaktheten, men det er også komplisert og arbeidskrevende rent teknisk.

Hvordan ser du på resultatet i ettertid?

– Jeg anser Härlig är jorden som det beste jeg har laget i løpet av hele karrieren. Man får kalle det skryt, men jeg anser den som en fullendt film.

Hva var det viktigste du lærte av akkurat denne filmen?

– At man ikke må gi avkall på å gjennomføre sin visjon. Vi møtte mange vanskeligheter på veien, men var veldig utholdende.

Hva har filmen betydd for din karriere?

– I Sverige ble filmen møtt med nesten total taushet. Men da den ble vist i Nordisk Panorama året etter og fikk Grand Prix i Clermont-Ferrand der den ble dobbelt prisbelønt, så endret holdningen seg hjemme i Sverige.

Synes du at nordiske filmer har en bestemt stemning eller tone? 

– Jeg er forsiktig med vurderinger av nasjonalkarakter, men kanskje finnes det noe felles i vårt sinnelag i de nordiske landene, som sikkert har å gjøre med klima og årstidene.

Ser du på deg selv som en nordisk regissør? Føler du deg knyttet til en bestemt nordisk tradisjon av historiefortelling eller til store nordiske kunstnere fra historien?

– Nei, faktisk ikke. Jeg opplever at jeg først og fremst er en kosmopolitisk filmskaper. Mine forbilder og inspirasjonskilder kommer fra hele verden: Wilhelm Hammershöj, Danmark, Edvard Munch, Norge, Hugo Simberg, Findland och Carl-Frederik Hill, Sverige

Hvilken nordisk film i nyere tid har gjort størst inntrykk på deg?

– Den finske regissøren Aki Kaurismäki har laget flere interessante, egenartede filmer. Vi har nå en svensk filmskaper på gang som heter Ruben Östlund.

Hva er det beste og verste ved å produsere film gjennom et nordisk samarbeid?

– Jeg har hittil bare hatt gode erfaringer av nordisk samarbeid, i hvert fall når det gjelder mine egne produksjoner. Jeg har ikke noe negativt å si om det. Jo, muligens at de nordiske tv-kanalene er for gjerrige.

Nordic Short Films er et samarbeid mellom Nordisk film- og tv-fond og de ledende nordiske filmmagasinene RUSHPRINT, Filmmagasinet Ekko, svenske FLM og finske Episodi.

Om du slår til på vårt abonnementstilbud får du Nordic Short Films-dvden med på kjøpet: ABONNEMENT MED DVD

Les intervjuer med flere av filmskaperne på Nordic Short Films:

Joachim Trier

Marius Holst

Bobbie Peers

Ruben Östlund

Jens Jonsson

Bo Hr. Hansen

Grimur Hákonarson

Saara Saarela